Kilder

"nobilian" skriver:

***

Jeg må bare beklage, jeg søker nok ikke sannheten av et rent og godt hjerte. Mine motiver for å finne ut av dette er ren nysgjerrighet, ikke annet.
Jeg liker blant annet å sjekke mine kilder.
Etter litt leting har jeg nå funnet ut følgende:

- Ingen har noensinne sett dette sanne evangeliet som har blitt ivaretatt i Tibet, innholdet i det har blitt "åpenbart" for forfatteren/forfatterne.

Første utgave ble utgitt på engelsk av Pastor Gideon Ouseley rundt år 1900. Ouseley var en alternativ kristen, eller det de på den tiden nok kalte en "nyreligiøs". Han var vegetarianer, mot dyreforsøk (som fikk økende utbredelse) og en talsmann for dyrevelferd - det siste i så stor grad at han regnet sine to katter for å være som barn. 
*Her kan det være fornuftig å spørre, hadde han disse verdiene fordi han hadde tatt til seg evangeliet - eller fikk evangeliet disse verdiene fordi han hadde dem?

En av forfatterne av dokumentet "The Gospel of The Holy Twelve", antas å være Emmanuel Swedenborg.
*En underlig mann å åpenbare seg for, han hevdet blant annet at sjelen var lagd av materie.

Swedenborg hadde som nevnt aldri sett denne boken, den befant/befinner seg så uveisomt og utilgjengelig at ingen har gjort det bortsett fra tempelmunkene som vokter den.

Swedenborg mente at kirkekonsilene valgte "feil" sannhet, hvor blant annet Jesu status ble avgjort (monofysittstrid, monoteleteisme (ang. guds vilje), arianisme kontra ortodoks tolkning osv), for dette ble han tiltalt for kjetteri, og kongelig forordning i 1770 avviste hans lære.
*Var det noen som sa nyreligiøs?

Tilbake til Ouseley. Han var visstnok i alng tid lærer/mentor/veileder for en dame ved navn Anna Kingsford og hennes meningsfelle Edward Maitland, begge to radikale for sin tid. De var Teosofister. 
På banen på samme tid kommer madame Blavatsky, okkultisk, mystiker - og som de to foregående - medlem av Teosofisk Samfunn. 
Blavatsky var en omdiskutert skikkelse, blant annet fordi hun presenterte beretninger om reiser til det fjerne østen (blant annet Tibet), reiser som hun sannsynligvis aldri gjennomførte. Hun hadde en mengde følgere, og ønsket å forene østlig og vestlig tro. Hun ble av svært mange ansett for å være svindlerske.

Så hva har vi da?
Ouseley publiserte "The Gospel of the Holy Twelve" basert på en bok Swedenborg (svenske) og andre visstnok skal ha forfattet på arameisk og tysk. (??) Denne første utgaven er det visst helle ingen som har sett.
Vegetarianeren og dyrerettsforkjemperen Ouseleys "elever" og Blavatskys omgangsvenner Kingsford og Maitland publiserte i 1882 "The Perfect Way, or, The Finding of Christ", Men vent, er det samme bok? Hm.
Nei, det kan det ikke være, for Ouseley er jo ikke med som forfatter. Men vent, herr Berger oppgir jo at Ouseley utga sin utgave omkring år 1900? 

Nei, her strekker ikke min evner til lenger..
Innholdet i bøkene skal visst ikke være så forskjellig, sies det, blant annet hadde Maitland ved hjelp av et medium (Blavatsky?) et syn fra Swedenborgs bibliotek, og faktisk også kontakt med Swedenborg selv (han holdt seg godt, vil jeg mene.)
Men altså, hvorfor trenger Maitland å få et syn om Ouseley allerede har hatt det? Eller omvendt?

Nå innser jeg selvsagt at dette her bli som å kaste vann på gåsa, fordi tro er tro, og den skal du få ha i fred. 
Det som er provoserende, er at din tro er nyreligiøsitet i høyeste grad, etter alle kriterier for hva nyreligiøsitet er.

Skal jeg først velge meg en tro og en sannhet, vil det for meg være lettere å akseptere en som ikke er skrevet i svindelens tidsalder.


Jeg skriver:

Hvilke kilder sannheten kommer ifra har ingenting å si for om det er sant eller ikke. Om man har kjærlighet kan man se kjærlighetens ånd i ordene som er av sannhet. Om jeg f.eks. velger å skrive "Man skal være god og snill mot andre", så er også dette sannhet. Men du kan tydeligvis ikke tro, du trenger beviser og gode kilder. Det vil ikke bli gitt noe tegn, tegnet er sannheten, og de rene av hjertet skal se det!

Du sier at min lære er nyreligiøs, og du sammenligner meg dermed med de typiske falske profeter. Du tåler tydeligvis ikke å høre om sannheten, og avviser den. Har jeg ikke allerede sagt hva religion og nyreligiøsitet er? Det er noe man dyrker for seg selv. Mens sannheten som jeg kommer med er den ekte lære og forteller at man skal gjøre godt mot andre. At man ikke skal dyrke noe for seg selv, men dyrke kjærlighet, rettferdighet, godhet, osv for andre. Det er en himmelvid forskjell, og likevel sammenligner du meg med religiøse? Du har ikke forstått noe av det jeg har sagt. Men det gjør du heller ikke, så lenge du ikke bruker hjertet ditt. Sannheten kan man kun elske seg til. Sannheten er liv, glede, rettferdighet, lykke, godhet osv. Alt det som vi mennesker går hver dag og lengter etter. Og dette avviser du!?

Jesus sa: “Jeg stod midt i verden, og jeg åpenbarte meg for dem i kjøtt. Jeg fant dem alle beruset. Jeg fant ingen av dem tørste. Og min sjel var be-drøvet over menneskenes barn, for de er blinde i deres hjerter og ser ikke; for tomme kom de til verden, og tomme søker de å komme ut av verden igjen. Men nå er de drukne. Men når de kaster deres vin bort, da vil de angre.”(Thomasev, 28)

"På dem går Esajas´ profeti i oppfyllelse, som lyder: ‘Dere skal høre og høre og likevel intet fatte, dere skal se og se og likevel ikke øyne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og deres øyne har de lukket, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og fatte med hjertet og omvende seg, så jeg kan lege dem."(urev. 40,4)

Bøkene om sannheten