Kjærlighet til dyrene

"Dyreelskern" skriver:

Sannheten er en illusjon, man kan ikke beskrive sannheten objektivt, den vil alltid være subjektiv. Derfor kan man bare beskrive et synspunkt av sannheten, men aldri sannheten selv.


Jeg skriver:

Ser ut som du er litt fanget i filosofi. Sannheten kan man aldri tenke seg til, man kan kun elske seg til den.

Jeg ser du kaller deg dyreelsker. Da kan du sikkert se at følgende er sannheten:

"Og det skjedde, at Mesteren gikk ut av byen og gikk over bergene med sine disipler. Og de kom til et berg, hvis stier var meget bratte, og der fant de en mann med et lastdyr.
Og hesten var styrtet til jorden, fordi den var overlesset; og han slo den til blodet fløt. Og Jesus gikk bort til ham og sa: “Grusomhetens sønn: hvorfor slår du ditt dyr? Ser du ikke, at det er for svakt til sin byrde, og vet du ikke, at det lider?”
Men mannen svarte og sa: “Hva kommer det deg ved? Jeg vil slå den så mye, jeg lyster, for den er min egen, og jeg kjøpte den for en stor sum penger. Spør dem, som er med deg, for de er av mitt bekjentskap og vet det.”
Og noen av disiplene svarte og sa: “Jo, Mester, det er, som han sa. Vi så, han kjøpte den.” Og Mesteren snakket igjen: “Ser dere ikke, hvordan den blør, og hører dere ikke også, hvordan den jamrer og klager?” Men de svarte og sa: “Nei, Herre, vi hører ikke, at den jamrer og klager.”
Herren ble bedrøvet og sa: “Ve dere, dere med deres sløve hjerter! Dere hører ikke, hvordan den klager og roper til sin himmelske skaper om barmhjertighet! Men tredobbelt ve den, som er årsaken til, at den roper og jamrer i sin pine!”
Og han gikk frem og rørte den, og hesten reiste seg, og dens sår var leget. Men til mannen sa han: “Gå nå din vei, men slå den ikke mere, om du selv vil finne barmhjertighet.”(urev. 21,1-6)

"Da Jesus kom gjennom en landsby, så han en flokk dagdrivere av værste slags, og de pinte en katt, som de hadde funnet, og behandlet den på skammelig måte. Jesus befalte dem å holde opp og begynte å ar-gu-mentere; men de ville ikke høre på ham og hånede ham.
Da lagde han en pisk med knuter på og drev dem vekk og sa: “Denne jord, som min Fader-Moder har skapt til fryd og glede, har dere gjort til det verste helvete med deres voldsgjerninger og grusomhet!” Og de flyk-tet bort fra hans åsyn.
Men en av dem, som var mere forkastelig enn de andre, kom tilbake og utfordret ham. Og Jesus strakte sin hånd ut, og den unge manns arm visnet; og en stor frykt grep dem alle, og en sa: “Han er en troll-mann!”
Den neste dag kom den unge manns mor til Jesus og bad, om han ikke nok ville helbrede hans arm igjen. Og Jesus snakket til dem om kjærlighetens lov og om alt livs enhet i Guds familie. Og han sa også: “Sånn, som dere i dette liv behandler deres medskapninger, sånn kommer det til å gå dere i det kommende liv.”
Og den unge mann trodde og bekjente sine synder; og Jesus strakte sin arm ut, og hans visnete arm ble frisk slik som den andre. Og folk priste Gud, som hadde gitt en sånn kraft til mennesket."(urev. 24,1-5) 

Bøkene om sannheten